fremmedord

Refusert! Jaja...

2008-04-11T11:54:00.002+02:00

La meg med en gang avkrefte ryktene! Jeg har ikke fått jobb i Aftenposten, men på lørdag hadde jeg et innlegg på kultursidene deres. På torsdag fikk jeg et slags svar av Per Haddal, en innlegg som av uviss grunn ikke ligger ute på nett. Så dem som har papirutgaven, får grave i haugen på kjøkkenet og finn kulturdelen fra 10. april.

Jeg syns vel Haddal valgte å tolke mitt innlegg i verste betydning, så jeg skrev et svar for å prøve å oppklare noen misforståelser. Det kom i retur etter noen timer, med beskjed om at det var for "spissfindig" for å trykkes, hva nå det måtte innebære. Men det er jo uansett skevet, så da slenger jeg det ut her. Enjoy:

O'Bloksberg

Morten Kristensen, skribent

«Skal vi bare la debatten gå til Bloksberg?», spør Per Haddal retorisk i torsdagens filmkommentar. La oss for all del ikke gjøre det. Haddal er oppgitt over at ordskiftet etter åpningen av det nye Filminstituttet i store trekk har delt seg i to leire. Insisterer han på å se bort fra all nyansering i de foregående innleggene, er det ingen overraskelse at han blir skuffet.

I mitt innlegg 5. april hevdet jeg at film er underholdning, og det står jeg for. Haddal vil gjerne gjøre et børs og katedral-poeng, og det er greit nok. Men for å gjøre meg til børssiden av ligningen, velger han å tolke meg dithen at jeg mener film bare er underholdning, en holdning jeg ikke kjenner meg igjen i. Det at noe er underholdende, utelukker på ingen måte at det også kan være kunstnerisk (eller for den saks skyld, håpløst pretensiøst). Det er det samme om vi snakker film, bøker, teater, fjernsyn eller tegneserier. Eller bildekunst, for den saks skyld.

Film er fantasier som i større eller mindre grad lykkes i å suge sitt pubikum ut av den virkelige verden og inn i filmens univers. Jeg nekter å tro ikke vi kommer noe nærmere en norsk Bergman ved å gi enhver nyutdannet filmstudent med et videokamera et par-tre millioner kroner og frie kunstneriske tøyler. Film er et håndverk som læres og utvikles over tid. Prøving og feiling er en viktig del av det, det samme gjelder livserfaring.

Jeg er glad for at filmstøtten er større enn noensinne, og ideelt sett forvaltes disse pengene på en klok måte. De siste årene har det blitt laget mange gode norske filmer, uansett om man vil regne det i kroner og øre eller kunstnerisk prestasjon. Norske filmskapere har fått øynene opp for sjangerfilm, noe som blant annet har resultert i noen ganske gode grøssere, komedier og ungdomsfilmer.

Gitt at flinke filmskapere følges opp, vil ikke jeg være den som nekter for at vi en dag kan få vår egen Bergman. Talent og kunstnerisk visjon er viktig, men selv geniale filmkunstnere må leve.

Close, but no cigar

2008-01-08T15:16:00.000+01:00

Nå er det selvsagt ikke meningen at bloggen min skal være en oppramsing av filmer jeg har sett som jeg ikke liker, men man skriver jo om de tingene man brenner for, og det er få ting som får meg i fyr og flamme på samme måte som en pretensiøs og meningsløs hype-film som Closer. Jeg får prøve å finne noe nytt å skrive om neste gang, men for nå...

Closer... well, not really

i want to fuck you like an animal
i want to feel you from the inside
i want to fuck you like an animal
my whole existence is flawed
you get me closer to god
-NIN, "Closer"

For en del år siden tok jeg på meg det selsomme oppdraget å oversette Patrick Marbers skuespill "Closer" til norsk. Da filmen kom holdt jeg meg unna den. Jeg hadde nesten glemt hvorfor, til jeg i går, i mangel av grunner til ikke å gjøre det, spant DVD-en i Playstationen min, og satt meg godt til rette med min utkårede for litt cheezy romantisk komedie.

Filmen sliter med det samme som skuespillet gjorde - et elendig manus! Selv om det var lenge siden jeg leste og oversatte stykket, kjente jeg øyeblikkelig igjen linjene, som var mer eller mindre direkte overført fra sceneversjonen.

Problem nr. 1 er at Marbers historie på ingen måte engasjerer. Den "knallharde" realismen hans gjør historiene trivielle og uinteressante for alle andre enn Marber, hans familie og venner.
Problem nr. 2 er at Marbers karaterer ikke engasjerer. Som over, dette blir for venner og familie av forfatteren. For alle andre er disse folka flate og kalde, uten formildende trekk.
Problem nr. 3 er at Marbers språk ikke engasjerer. Dialogen er som et maskingevær, men ett som er ladd med blankskudd, og derfor ikke leverer en dødbringende salve, men i stedet kjeder publikum etter veldig kort tid. Vittighetene er ikke vittige, de kvasi-intelligente vendingene er klisjéer og dialogen som helhet minner mest om en episode av Dawson's Creek med banneordene intakte.
Da jeg oversatte manuset observerte jeg noe som har blitt med inn i filmversjonen. Til tross for overfladiske "språklige forskjeller" (stort sett enkeltord som er forbeholdt enkelte av karakterene, som "Buster" for Natalie Portman-karakteren) snakker alle disse folka helt likt. Min teori er at de snakker slik Patrick Marber selv skulle ønske han snakket, når han ligger i senga si om kvelden og tenker tilbake på det som har skjedd i løpet av dagen; tøft, røft og sexy. Problemet er altså at dette etter min mening funker bedre inni hodet enn på papir, lerrett eller digitale bits.

Allerede et kvarters tid ut i filmen sjekket jeg klokka. I skrivende stund klapper jeg meg selv vantro på skulderen over at jeg kom meg gjennom den fra ende til annen.

Men nå er den sett, og kan ikke bli gjort usett. Jeg får trøste meg med at jeg ihvertfall slipper å se den igjen.

Arn - tempelridder i likegyldighetens land

2007-12-29T14:34:00.000+01:00

Det finnes etterhvert en god håndfull skandinaviske samproduksjoner av typen viking/middelalder-storfilm. Greit nok, det skyldes vel delvis et tenkt kollektivt selvbilde, delvis brandingen av Skandinavia som en slags viking-themepark. Filmene kommer imidlertid såpass sporadisk at man godt kan tillate seg å synke ned i hypen.

Denne vinteren står den kvasi-historiske fortellingen om Arn for tur. Arn er en svensk tempelridder med taktisk genialitet, en medfødt sverdarm og en fortid. Ikke akkurat eksperimentelt, dette her. Filmen, som er den første av to, er basert på Jan Guillous romaner.

Arn lider av det klassiske problemet med adaptasjon fra bok til film - avgrensning!

Regissør Peter Flinth og manusforfatter Hans Gunnarsson har bestemt seg for å prøve å skvise omtrent 900 sider med karakterer og relasjoner inn i en film på drøye to timer. Problemet er at filmen, istedenfor å balansere mellom action og karakterer, relasjoner og intrige, ganske uelegant snubler seg gjennom handlingen uten noensinne å dvele ved noe som kunne fange publikums interesse. Joda, vi forstår jo at Arn og Cecilia er forelsket, det poenget hamres inn i slowmotion etter slowmotion. Men utover det vet vi lite om deres forhold. Det samme gjelder alle filmens forhold. Hvem disse karakterene er, er heller ikke alltid godt å si, utover helt grunnleggende trekk som familieforhold. De er som helstørrelses pappfigurer, kjedelige, tørre, flate.

Dette er ting man gjerne godtar i denne typen filmer. Men det forutsetter at filmen prioriterer episke slagscener, action og drivende spenning. Arn feiler dessverre også på actionsiden. For all del, håndverksmessig sett holder alt mål. Men actionsekvensene er nedprioritert fordi Flinth og Gunnarsson kvier seg for å kutte i handlingen. Adaptasjon fra bok til film forutsetter prioriteringer. I dette tilfellet kunne man valgt å lage en karakterdrevet eller en actiondrevet film. Resultatet av ubesluttsomheten er en film som faller mellom to stoler.

Arn etterlater deg med en følelse av fullstendig likegyldighet.

Musikk: The Roots - Phrenology

Hjælp! Gi meg en jobb!

2007-05-21T11:20:00.000+02:00

Når jeg nå går inn i uke 21, er det med en viss skrekkblandet fryd. Fredag er siste dag som NFI-slave. Dette er forsåvidt en god ting, siden jeg er SÅ langt unna å klikke fullstendig i denne jobben. Arbeidsplassen for sin del er fin, den, men jeg må si jeg føler meg ganske overkvalifisert til den jobben de har satt med i.

Med feiringen av min nyvunne frihet, må jeg likevel innrømme at jeg er litt bekymret for hva det skal bli av meg. I snart et halvt år har jeg søkt mer eller mindre regelmessig på haugevis av jobber, gode som dårlige, og hittil har jeg blitt innkalt til totalt tre intervjuer. Jeg har ikke lenger oversikten, men jeg vil anta at omtrent en fjerdedel av søknadene aldri besvares engang.

Jeg vet at det er andre der ute som har det som meg. "Godt arbeidsmarked" my ass! Joda, det er nok et bedre arbeidsmarked enn si på begynnelsen av 30-tallet, men samtidig er det hauger av søkere der ute. Når man, som meg, i tillegg har en temmelig vag og diffus utdanning, og lite dokumenterbar kvalifikasjon, er markedet temmelig lukket. Klart man alltids kan krype til korset og begynne med telefonsalg, men til hvilken pris. Hvor mye er selvrespekten og sjela di verdt?

Uansett, hvis noen kommer over en god jobb for en medieviter slash tekstforfatter slash musiker slash journalist slash informasjonsmedarbeider slash videoredigerer slash oversetter slash faktasjekker slash slash slash... send meg en linje!

... Oh, og jeg er en positiv, løsningsorientert og morsom medarbeider, med en mørk, mystisk telefonstemme og et velassortert, presist språk.

Bah!

Jøsses! Også tarot da gitt...

2007-04-19T20:21:00.000+02:00

You are The Devil

Materiality. Material Force. Material temptation; sometimes obsession

The Devil is often a great card for business success; hard work and ambition.

Perhaps the most misunderstood of all the major arcana, the Devil is not really "Satan" at all, but Pan the half-goat nature god and/or Dionysius. These are gods of pleasure and abandon, of wild behavior and unbridled desires. This is a card about ambitions; it is also synonymous with temptation and addiction. On the flip side, however, the card can be a warning to someone who is too restrained, someone who never allows themselves to get passionate or messy or wild - or ambitious. This, too, is a form of enslavement. As a person, the Devil can stand for a man of money or erotic power, aggressive, controlling, or just persuasive. This is not to say a bad man, but certainly a powerful man who is hard to resist. The important thing is to remember that any chain is freely worn. In most cases, you are enslaved only because you allow it.

What Tarot Card are You?
Take the Test to Find Out.

Kong Zogu

2007-04-19T10:19:00.000+02:00

I det siste har jeg lest masse Tintin-album, og gleden var derfor stor da jeg snublet over en wiki-artikkel om en eksilert europeisk konge som visstnok skal ha stått modell for Muskar XII fra albumet "Kong Ottokars scepter". Kong Zogus historie er så full av klisjeer og stereotyper at det mest virker som en dårlig kioskroman. Den har også akkurat den rette tidskoloritten. Jeg syns det er helt fantastisk, og et endelig bevis for at verden var bedre før. Det er en lang artikkel, og mye kan skummes, men innimellom er det gullkorn:

http://en.wikipedia.org/wiki/King_Zogu

Jeg vet ihvertfall hva jeg vil skal stå på gravsteinen min når jeg dør (selv om det neppe er det det blir):
A reader of Shakespeare and a fine fighting man

Huh!

2007-04-16T10:13:00.000+02:00

Lang historie kort: jeg skulle finne ut hva som ligger i begrepet "tørrpotet". Er det en egen art? Er det en tørket eller på andre måter prosessert vare? (Jepp, dette er sånt jeg gjør hele dagen. Det er jobben min.)
Når wiki ikke gir noen gode resultater er google neste. "Tørrpotet" gir ingen resultater, men da jeg for ordens skyld søkte på "tørrpoteter" fikk jeg en overraskelse. Har ikke sjekket ut siden. Noen som har lyst til å gjøre det og forsikre meg om at det er internett, og ikke verden, det er noe galt med?

Posttraumatisk stresslidelse

2007-04-12T15:02:00.000+02:00

(... eller PTSD, om du vil)

En uke før påske ble Filmmeldingen sluppet av Kulturdepartementet og hele Norges Trond Giske. Man kan si mye om den, men for filmarkivet kom den litt som en bombe. Motsatt av hva et panel av eksperter hadde rådet departementet til, valgte de nemlig å flytte all bevaring og restaurering av film til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Distriktspolitikk altså...
Hvor smart det er får være noen andres sak å bedømme. *Host host* luftfartsverket *host* medietilsynet..*host*

På et øyeblikk stod alle mine kollegaer i fare for å miste jobben. Det vil si, de vil jo selvsagt ha mulighet til å søke i Mo, men jeg har skjønt at det ikke er så mange som har lyst til å bo i den verdens navle Mo er. Nå som det har gått noen uker merker jeg at realitetene begynner å gå opp for folk. Tynnslitte nerver, aggressive utbrudd.. Jeg har fortsatt ikke sett noen tårer, men jeg regner med at de kommer. Tidligere idag snublet jeg inn i en samtale som tilsynelatende var hyggelig og konstruktiv, men der den ene parten plutselig reiste seg og gikk i sinne, mens han ønsket den andre en god tur til Mo.

Jeg merker uansett jeg er glad for at denne jobben ikke er fast, men ferdig om seks ukers tid. Jeg tror det neste året kommer til å bli en prøvelse for dem som jobber her og som hadde innstilt seg på å leve livet sitt i Oslo. Som stort sett gjelder alle.

Hundedager på Filminstituttet

2007-04-04T11:55:00.000+02:00

Når jeg fant ut at jeg måtte jobbe påske, hadde jeg regnet med at det kom til å bli en ganske ensom halv uke, med litt jobb, litt tull og tøys, og kanskje høy musikk på kontoret. Jeg hadde til og med lastet over en Kris Kristoffersen-plate på iPoden min i full beredskap for sår country. Men da jeg kom på mandag hadde hunden Chet flyttet inn på kontoret mitt.

Jeg er vanligvis ingen stor hundeelsker, men jeg er smart nok til å forstå at det er bedre å være venn enn fiende med våre glefsende firbeinte venner. Derfor innledet jeg allerede mandag morgen et lite kaste-hente-vennskap med hunden Chet. Nå lurer jeg på om jeg har tatt vennskapet med Chet litt for langt, ettersom han har begynt å klynke hver gang jeg går ut for å ta en røyk, til tross for at jeg tråkket på poten hans igår ettermiddag.

Det eneste som egentlig plager meg med kennel-kontorlivet er at hunden ikke er i stand til å holde seg i ro i lengre perioder. Derfor har vi sett oss nødt til å lukke døren, sånn at han ikke skal springe rundt i gangene og skremme rengjøringspersonalet. To voksne menn og en hund innesperret i et 3x4 m rom blir litt i klammeste laget, og jeg merker nå at jeg er ganske utålmodig etter påskeferien, som ligger en drøy time fram i tid. Aller helst har jeg lyst til å ligge under dyna og drikke eggelikør hele påsken, men skal nok se at jeg kommer krypende og blunkende ut i sola allikevel.

Live long and prosper. Glad påsk!

Får ikke mer moro enn man lager seg selv...

2007-03-29T14:34:00.000+02:00

Aller først, litt mer om min nye jobb. Den går ut på å skrive små engelske tekster om filmer, de fleste dokumentariske og historiske. I noen tilfeller har jeg sett filmen, men oftere og oftere baserer jeg meg på tidligere norske beskrivelser. Til tross for hva du kanskje tror du vet om meg, er jeg i virkeligheten en perfeksjonist og en flisespikker, og jeg bruker derfor massevis av tid på faktasjekking og å finne korrekte engelske uttrykk for ting, særlig institusjoner og sånt. Ikke helt overraskende snubler jeg ofte over Sterke Meninger på internett.

Tenkte jeg skulle dele litt av gleden med alle dere som sitter og gjør "ordentlige" jobber, og derfor ikke kan kaste bort timesvis på å fordype dere i internettets fascinerende dynamikk.

Brunskjorte-paranoia
De siste ukene har jeg blitt overbevist om at paranoiaen på høyresiden av det politiske spekteret er langt sterkere enn den er på venstresiden. Jeg snubler langt oftere over høyrevridd konspirasjonsteori og paranoia enn venstrevridd, og ærlig talt, den er også mer underholdende lesning. Kanskje det har å gjøre med landet man bor i, ikke vet jeg.

Dette innlegget snublet jeg over da jeg prøvde å finne ut hva Sogn skole opprinnelig het da den åpnet (eller snarere, da de la ned grunnsteinen i 1961). Det er (som de aller fleste morsomme innlegg) skrevet i et åpent forum som tillater full anonymitet, og vår venn Asthor har tilsynelatende benyttet seg av full anonymitet:
http://forum.skadi.net/showpost.php?p=375649&postcount=2

Til tross for ekstremt hårete meninger, påståelighet og et temmelig lettvint forhold til skillet mellom fakta og mening, merket jeg at jeg fant innlegget fascinerende/skummelt særlig av to grunner.

Øverst til venstre har programmererne lagt inn en funksjon som viser skribentens "reputation". Jeg sjekket det ut, dette er noe andre brukere stemmer for, og grønn reputation er veldig, veldig bra. Det betyr (såvidt jeg forstår) at Asthor er en populær fyr på Skadi forum. Hmm...

Det andre er at når man leser innlegget synes det som han blir gradvis verre i engelsk. Jeg undres på hvorfor han i det hele tatt velger å skrive på engelsk når ingen andre har funnet saken interessant nok til engang å legge inn en kommentar...

Aller sist i innlegget sitt hevder Asthor skråsikkert at demonstrasjonen påfølgende lørdag kommer til å bli et terror-helvete. Med mitt korttidsminne kunne jeg ikke huske denne demonstrasjonen, men kjære gamle google kunne hjelpe meg også her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/spesial/article1221019.ece

Åh, paranoia - du er en brysk herskerinne!

Fattigmanns Underskog

2007-03-23T13:40:00.000+01:00

Så, jeg tok endelig imot en invitasjon til Facebook for å se hva den kan gjøre for meg. Foreløpig har jeg en merkelig ansamling av venner: stort sett folk jeg egentlig ikke kjenner så godt, og som jeg sjelden eller aldri har følt noe stort behov for å kontakte. Greit nok...

Men jeg spør meg, er Facelift bare en Underskog for dem som ikke er venner med de "kuule" og derfor ikke har fått noen invitasjon. Foreløpig har Jeg skal innrømme at jeg hadde 20-30 mildt underholdende minutter i starten, mest av alt med å juge på meg utdanning og opplevelser jeg egentlig ikke har. Men dette kunne jeg nesten like godt ha gjort med en blyant og en bunke blanke ark.

Når det er sagt, kanskje noen kommer til å begynne å lese bloggen min igjen. Det hadde jo vært rett så koselig. Jeg gir Faceless en uke...

... er jo uansett ikke så glad i Underskog heller...

Yo! De killa kontoen min!

2007-03-22T10:27:00.000+01:00

Siden jeg ikke lenger er student, tok USIT idag livet av student-mail-kontoen min. Slutten på en æra...

...

Memories... pressed between the pages of my mind..

*Sukk*

Gamle reklamefilmer

2007-03-20T14:54:00.000+01:00

Jeg begynte å jobbe på filmarkivet i Oslo, hvor jeg skulle skrive små referater eller omtaler av diverse norske filmer. Det endelige målet var 500 stk, men for å få opp tittelantallet ble jeg gitt en liste på 140 gamle reklamefilmer fra 20- til 60-tallet. Mange av 50-tallsfilmene ligger ute på Filmarkivets websider, og kan bare anbefales på det varmeste. De er skide fede mand.
I dag har jeg ikke sett noen filmer, men konsentrert meg om 20- og 30-talls-reklamene. I utgangspunktet har jeg bare en tittel og en kort tekst å forholde meg til, og noen av dem er ganske kryptiske. Nesten alle er reklame enten for sigaretter, såpe eller en klesbutikk som het Magasin du Nord. Noen av titlene er fantastisk drømmende, og jeg slenger ut en topp ti-liste:

- Konduktørens drøm
- Teddy på biltur (reklame for Teddy cigaretter)
- Skjæbnen
- Hvad bringer han den sælsomme mann? Den store sultan på Karl Johan?
- Chefens cigaretter
- Pilso-pilso! (jepp jepp, reklame som viser italienske og amerikanske turister på fylla i Oslo)
- Vi sylter
- Chocolade-Bob : hvad Amerika mener om chocolade
- Blue Master : en harmoni

... og den aller aller beste til slutt:

- Manden som gjør hvad der falder ham ind

Wow. Tidsmaskin noen?

Cobra Kai oppe på myspace.com

2006-05-15T12:20:00.000+02:00

Vi har fått opp Cobra Kai-siden på myspace.com, takket være Marianne. Hvis det er noen som var på release på Verkstedet på onsdag (takk til alle for en fabelaktig kveld!) og som har bilder derfra hadde det vært veldig fint om de kunne maile det til cobrakai.baby@DIESPAMMERgmail.com (fjern DIESPAMMER, såklart). Det samme gjelder de som filmet deler av konserten på digitalkameraer og telefoner. Jeg har tenkt å klippe sammen en musikkvideo med skikkelig skranglemateriale, så send inn, send inn!

Hører på akkurat nå: Monster Magnet (iTunes shuffle)

Fantastiske nyheter og en ekkel link

2006-05-02T20:33:00.000+02:00

Nå er det altså offisielt, Cobra Kai får sin egen releasefest. Stedet er Verkstedet og dagen er 10. mai. Det er altså rett rundt hjørnet allerede, men jeg er bare så overlykkelig for å få ordnet dette at jeg ikke klarer å bli stressa av alt som må gjøres. Så merk av datoen i deres almanakker og kalendere, så skal jeg se om jeg ikke kan få sendt ut en fellesmail til de jeg kan komme på.

Jo, også var det den litt ekle linken. Den er ikke så ekkel som jeg opprinnelig trodde, bare litt merkelig. Det viser seg nemlig at i Tyrkia har en merkelig tradisjon med å samle et tusentall voksne menn, olje dem inn, og se på at de bryter om kapp. Dette er visstnok noe som har foregått i 650 år. Men så mye som jeg respekterer andre kulturer og prøver å være tolerant og sånn, så klarer jeg ikke å slutte å tenke at dette uten tvil er en temmelig homoerotisk tradisjon.

Men de syns sikkert det samme om den norske klemme-i-fylla-tradisjonen.

Happy 1. mai

2006-05-01T12:02:00.000+02:00

Gratulerer med dagen til alle. Jeg tar på meg de vanligste klærne jeg har og skyfler ned til sentrum for å gå i demonstrasjonstog og se på folkemassen. Regner med at jeg ser både den ene og den andre der i løpet av dagen.

Foren eder. Sees!

Møsikk

2006-04-28T14:31:00.000+02:00

Ole foreslo for en lang tid tilbake en slags musikalsk personlighetstest der man setter iPod/iTunes/whatever på shuffle, og skriver ned de første 20 låtene som kommer opp. Aner ikke hva det er meningen at dette skal fortelle om en person, men jeg begynte nå engang å gjøre dette for en søknad til en stilling som jeg holder på med, så jeg tenkte like gjerne jeg kunne legge ut lista her også. Oppfordrer alle andre til å gjøre det samme, så kan vi kanskje finne et eller annet musikopsykologisk mønster i alt kaoset.

Uansett, her er lista.

1. Grant Lee Buffalo - The Shimmering Hour
2. Pixies - Oh My Golly
3. Frank Black and the Catholics - You're Such a Wire
4. Pavement - Our Singer
5. Nirvana - Drain You
6. Pavement - The List of Dorms
7. Cardigans - Carnival
8. Kristin Hersh - Sundrops
9. Velvet Underground - Cool It Down
10. Morrisey - I Have Forgiven Jesus
11. Tom Waits - In the Colusseum
12. Yeah Yeah Yeahs - Man
13. Magnetic Fields - (Crazy for You But) Not That Crazy
14. Kings of Convenience - Summer on the Westhill
15. David Bowie - Life On Mars?
16. PJ Harvey - It's You
17. Depeche Mode - In Your Room
18. Velvet Underground - What Goes On (Live)
19. The Smiths - Heaven Knows I'm Miserable Now
20. Man or Astroman - 24 Hrs.

Jeg vet ikke helt hva denne listen sier om meg, sånn musikalsk sett. Kom gjerne med kommentarer, om dere har dem. Eller med deres egne lister.

Eksklusiv konsert

2006-04-27T12:31:00.000+02:00

I anledning Biologisk Aften på Bio på Blindern skal Cobra Kai igjen entre scenen. Denne gangen stiller vi som hovedattraksjon, og det er jo veldig spennende for oss. Etter litt fram og tilbake har vi bestemt oss for ikke å reklamere spesielt mye for denne greia, siden det tross alt er en instituttfest. Men jeg klarer ikke å dy meg helt, og inviterer herved alle lesere av bloggen til å komme og høre på. Det kommer sikkert til å bli stemning i taket, for dere aner ikke hvor rockeglade biologistudentene er når de først slår ut håret.

Konserten er altså på Biologisk institutt, fredag 5. mai, sikkert sånn 7-8-tiden. For de som ikke er så kjent på Blindern, kan kanskje dette kartet være til hjelp. Festen er i bygning 18, Kristine Bonnevies hus.

Hold forøvrig også av datoen 13. juni, da blir det konsert på Last Train, en greie vi enda ikke har bestemt om blir releasefest eller bare en vanlig konsert.

Internet, for en fantastisk oppfinnelse

2006-04-12T14:43:00.001+02:00

Ok, så jeg lover å holde dere oppdatert på den mystiske pakken, og så venter jeg noen uker før jeg skriver noe mer. Jeg vet ikke helt jeg, internett, knytter folk nærmere hverandre?! Sällan.

Ganske riktig inneholdt den mystiske pakken en forsendelse på 331 eks av EPen "Wax on, Wax off, Girl" som foreløpig er dømt til å selges i små ølstinkende buler rundt om i det ringe land. Vi fant ut at det ble for dyrt å koste på seg strekkode (eller EAN-kode som det heter på fint), så dermed er det ingen butikker som vil ha dem. Men vi fortviler ikke, for vi tenker heller på hvor få eksemplarer vi faktisk ville solgt i butikkene, og tenker med oss selv at neste gang, da kommer skjeen til å være i den andre hånda, for å si det sånn.

Foreløpig har vi (så vidt jeg vet) ikke solgt et eneste eks av EPen, men det har nok også en sammenheng med at vi prøver å få ordnet med sleppfest. Vi har fått Last Train, men ingen dato, og det ser ut til at det kommer til å bli litt utpå... kanskje mai. Så hvis noen ikke kan vente, så er det lov å kjøpe EPen av meg eller Marianne, bare send en vennlig mail, sms, eller kom bort og si fra. Den koster 50 smørkuler og pengene går til t-skjorte-produksjon.

Nå må jeg tilbake til mitt ekstremt viktige påskearbeid, sitter på lesesalen og hører på Daft Punk og prøver å konsentrere meg om studiene. Påske er hverdag for oss studenter.

Glad påsk. Snakkes.

Spenning

2006-03-28T10:10:00.000+02:00

Jeg har nettopp blitt ringt opp av en mann med veldig dårlig diksjon som fortalte meg at han har en pakke å levere meg. Det eneste jeg kan tenke meg er at det er EPene som kommer fra trykken! Han er på vei hit nå, så nå er jeg ekstremt spent.

[Grøss, sitr]

Gir videre beskjed ettersom denne saken utvikler seg.

Skriving på lesesalen

2006-03-09T16:48:00.000+01:00

På mitt institutt ble alle studentene enige om at det skulle være greit å skrive på lesesalen. Særlig fordi alle skriveplassene er opptatt av gamle hovedfagsstudenter som tydeligvis koser seg glugg ihjæl der de sitter, sånn at det er et år eller to ventetid for å få plass der inne. For de som vil det, selvfølgelig, jeg er ikke overbevist om at det er det smarteste man gjør om man noensinne har lyst til å fullføre masteren sin.

Så da sitter jeg nå her på lesesalen og klikker ivei på laptopen min, til hun som sitter ved siden av meg sin store forbitrelse. (Jeg tror hun sitter og holder seg i ørene, men jeg er ikke helt sikker, det er litt skummelt å kikke for mye bort på henne også.)

Uansett, når jeg skal skrive så er det en grunnleggende ting jeg trenger: Musikk. Og idag har jeg glemt headset hjemme, så idag går alt ekstremt trått. Jeg klarer ikke konsentrere meg i den skumle nesten-stillheten på lesesalen, jeg vil heller at alle skal sitte å snakke kjempehøyt om ting jeg ikke er interessert i, enn denne infernalske blaingen i papirer og bøker, sukkene, de uregelmessige gjespene, og rumlingen i kaffe-mager. Så jeg skriver dette, like mye ut i verden som for å minne meg selv på aldri igjen å glemme headset når jeg skal opp på lesesalen for å skrive. Dette er i sannhet helvete på jord.

Hehe.

Skjemahelvete

2006-03-09T11:26:00.000+01:00

Jeg er i platebransjen.

Jeg hadde liksom ikke gått opp for meg før i går, da jeg endelig fant ut hvor mange skjemaer som må fylles ut før man kan gi ut en enkel EP. Nå sitter jeg her med fem skjemaer som ser tilsynelatende helt like ut og som jeg ikke skjønner halvparten av. TONO og GRAMO og NCB og ISRC og you name it. Jeg gleder meg til å få sendt avgårde disse tingene, om ikke annet vet jeg ihvertfall at jeg er et skritt på veien. Om jeg får dem tilbake får det så være.

Også jeg som ikke liker sånne ting.

Verdens kuleste oppfinnelse

2006-02-27T13:08:00.000+01:00

Jeg vil anbefale alle som jobber foran en datamaskin hele dagen å gå inn på Pandora og registrere seg øyeblikkelig. Dette er en fantastisk web-radio som tilpasser seg musikken du sier du liker. Du ber om et band eller en låt, og så spiller den noe som ligner. Så kan du si at du liker eller ikke liker det den spiller, og så lærer spillern hva slags musikk du vil høre på. En utrolig måte å oppdage ny musikk. Foreløpig er det gratis og uten reklame, selv om det kan tenkes at man får litt spam av å registrere seg, jeg hadde ihvertfall noen mystiske spammer etter at jeg registrerte meg i går. Men det er faenmeg verdt det. Dette er verdens beste oppfinnelse og jeg digger det.

Frykt

2006-02-24T11:14:00.000+01:00

Ok, etter forrige post tenkte jeg det ville vært interessant å høre hva folk er redde for. Jeg er altså redd for fallende istapper og telefoner fra fremmede nummer. Post i vei, kanskje det er litt terapeutisk å snakke om det også.

Vinterens skrekk

2006-02-21T17:46:00.000+01:00

Hvert år på denne tiden av året har jeg en gjentagende irrasjonell frykt for å få en istapp i hodet. Hvis jeg trodde på sånne ting, er jeg temmelig sikker på at jeg ville tatt dette som et tegn på at det er den måten jeg en dag kommer til å dø på. Nå er det selvsagt flaks at jeg ikke tror på det, men stress at jeg må gå rundt med en panisk frykt hele dagen.

Disse jævlene her fant jeg på et hus like nedenfor der jeg bor (beklager litt mørke bilder, det er vinter):
Legg merke til at denne rekker nesten halvveis ned husveggen. Om man får den i hodet, så kommer den til å gå gjennom hele kroppen og ned i bakken, og fremdeles stikke en halv meter opp fra hodet ditt.

Au.

Fremmedord for dagen: glaciofobi

Fingervanter followup

2006-02-06T11:31:00.000+01:00

Både i det virkelige liv og på denne bloggen har det blitt foreslått at jeg skulle kjøpe noen vanlige vanter og klippe av tuppene for å lage mine egne fingervanter. Problemet er når man må snurpe sammen fingertuppene. Jeg er ikke så hendig at det gjør noe, og har allerede prøvd å klippe tuppene av vanter uten å snurpe, med fatale følger. (Velvel, ikke akkurat fatale, men det funka ikke.)

Men, om jeg kan bruke denne plassen til litt reklame. På Top Secret i Henrik Ibsens gate finner man nydelige fingervanter til kun kr. 60,- for paret. I kledelig militærgrønn ull og one-size-fits-all, er disse vantene perfekte, enten man prøver å betjene kamera i -5 grader på gatene i Oslo, eller dreper terrorister i de iskalde fjellhøydene i Afghanistan. Noe norske soldater ikke gjør. Selvfølgelig. Det vet jo alle. Ikke sant?

Beinhard politisk satire

2006-02-05T16:38:00.000+01:00

Plutselig kan verden deles opp i folk som brenner ambassader og folk som diskuterer hvorfor folk brenner ambassader. Naturlig nok føler jeg et enormt behov for å forstå, og derfor tok jeg en tur ut i den store verdensveven. Der snublet jeg over et fantastisk ... hva skal man kalle det ... et fenomen? en tilfeldighet? kanskje, uansett:

Gå til Google, skriv inn ordet "failure" og klikk "Jeg prøver lykken" (eller hva det heter i den engelske versjonen av guggel). He he.

Ikke at jeg fra og med idag skal være en beinhard politisk satiriker som korner enhver ytring eller moralsk ambivalent politiker. Jeg får min politiske satire hos Ole, et oppkomme av provokasjon og humor i en verden som ikke vil innrømme at den selv har skapt ham.

Hører på: Death Cab for Cutie (naturlig nok, konsert i kveld, sjø)
Fremmedord for dagen: Fanatisme (som fascisme, men mer trendy)

Fingervanter

2006-02-02T19:43:00.000+01:00

Etter én kort dag med filming har jeg funnet et stilfullt og praktisk plagg som er et "must" for alle som skal lage utefilm i Norge om vinteren: Fingervanter. Plagget er litt feil navngitt, fordi det i praksis er det motsatte av fingervanter, det er vanter for hele hånden bortsett fra fingrene. Kanskje man skulle finne et nytt navn til det, som håndvanter, eller ikke-finger-vanter?

Grunnen til at jeg er så opphengt i dette navnet er at jeg ikke har fingervanter, men jeg har lett etter det i noen timer i dag. Og i hver butikk der jeg har spurt etter fingervanter har de enten vist meg til den vanlige vanteavdelingen, eller bare sett litt rart på meg med hodet på skakke. Jeg trodde dette var det hippeste plagget denne vinteren, men det er det tydeligvis ikke, ettersom man ikke finner det noe sted, ikke engang H&M har dem.

Er det noen der ute som har noen hotte tips for steder å kjøpe disse deilige vantene som varmer samtidig som de tillater brukeren å betjene et videokamera? Foreløpig tips er Army Shop eller bodene på Youngstorget, skal sjekke det ut i morgen tidlig, men andre tips tas imot med glede, omsorg, og våte, erotiske kyss.

På den positive siden førte jakten på fingervanter til at jeg endte opp på platekompaniet igjen, og kom hjem med Deathcab for Cutie, Kaiser Chiefs og Art Brut (et band jeg aldri har hørt, men har hørt mye fint om). Nå får jeg ikke hørt på de nye platene mine fordi Maren ser på håndball på tv, men senere skal jeg baske meg i ny musikk. (Apropos, beklager at jeg slo hånden av deg (eller hva det nå heter), Christina, det var ikke meningen at du skulle ta det ille opp. Ville bare snakke vanlig altså, ble kanskje litt brysk.)

Nå skal jeg spise deilig middag, jum-jum.

Hmm, positive vibber, uvant.

2006-01-31T19:39:00.000+01:00

Nå føles det som ting endelig begynner å falle på plass i et liv som ellers er preget av kaos og angst.

Først av alt, takk til alle som møtte opp på Cobra Kai-konsert i helga, det var deilig å se så mange av dere der. Det var veldig gøy å spille for dere, selv om jeg nok må innrømme at lørdagen var den beste konserten, sånn fra scenen sett ihvertfall. Uansett det ble to beinharde konserter, men jeg tror vi beviste et par ting for oss selv. Neste konsert blir antakeligvis på Høgskolen i Oslo, konserten som ble avlyst sist. Jeg har opprettet en mail-gruppe med alle adressene jeg hadde i gmail-kontoen min som jeg kunne tenke meg var interessert i Cobra Kai-nytt. Hvis noen der ute føler de burde være på lista, men mistenker at de ikke er det, er det bare å sende meg en linje eller noe, så skal jeg ordne det. Det gjelder også SMS-lista, som nok kanskje ikke er helt fullstendig.

Nå begynner også EPen å ta form, har nettopp kikket på utkastene til coveret, tror det kommer til å bli veldig fint. Hvis det er noen der ute (Flu?) som vet hvordan det funker når man skal ha strekkoder på sånne ting, vil jeg veldig gjerne høre mer om det.

Men ellers er det doku-prosjektet jeg er mest optimistisk til akkurat nå, selv om alle ting selvfølgelig henger sammen. Det har jo forsåvidt ikke skjedd noe viktig nytt på den fronten, bortsett fra at jeg har fått beskjed om at kompis og kameramann Are, som har røket noen leddbånd og skadet menisken, igjen er på beina og klar til å filme. Jeg tror nok det er en kombinasjon av selvtillitsboostet man får av å spille konsert og selvtillitsboostet man får av å kjøre rundt i Oslo Sentrum etter å ha hatt lappen i en drøy måned og innse at "dette går helt greit" og at "jeg kan faktisk kjøre bil". Tror de to har smitta over på doku-prosjektet, og nå ser jeg at det faktisk har en ende et sted langt der fremme. Digg!

Har akkurat vært på Platekompaniet og kjøpt nye plater, og akkurat nå hører jeg på deilige deilige Arctic Monkeys. Anbefales! Etterpå skal jeg høre på Editors og gjøre meg opp en mening om jeg skal være med på konserten. Gleder meg. Det er så fett å høre ny musikk for første gang.

Er det forresten noen som har noen bilder fra helga jeg kan legge ut? Det er noen på Superfriis sin side, men jeg vil gjerne se og legge ut andre bilder hvis de fins der ute.

Oki doki, good night, good luck. Skal prøve å være litt mer aktiv på blogginga i fremtiden, men det er ikke alltid jeg har så grusomt mye interessant å si uansett.

Avlyst!

2006-01-24T10:27:00.000+01:00

Konserten på Samfunnet idag er avlyst. Men så er det jo fortsatt fredag og lørdag på Blue Monk. Håper å se en hel haug av mennesker der!

Her kommer vintern

2006-01-19T10:52:00.000+01:00

Jeg begynner å skjønne hvorfor den store brorparten av alle norske filmproduksjoner foregår på sommerhalvåret. Det snøværet som skjer utenfor vinduet mitt akkurat nå gjør det praktisk talt umulig for meg å gå ut med et kamera og filme dokumentarfilmen min. Jeg vet det er de der ute som syns det er fantastisk med snø, som digger snowboard og langrenn, og som syns jeg er en pingle som ikke tåler litt "vanlig norsk vær". Men fuck dere og fuck norsk vær - jeg har ikke valgt å bli født i dette landet, og hvis alle syns det er så flott med snø, hvorfor er det ingen som betaler skiforeninga for å brøyte løyper?

For en god stund siden trykket aftenposten et kart over jorden, satt sammen av satellittfotografier. Det er ikke dette men det minner ganske mye om det. Legg merke til Norge i forhold til resten av verden. En slags flis av Skandinavia dekket av is. Jeg ser for meg hva slags grusomme mennesker våre forfedre må ha vært, som ble kastet nordover, mot den sikre død, av sine stammefrender. Antakelig stammer vi alle sammen fra en gjeng med pedofile, morderiske voldtektsmenn. Ikke at det sier noe om hvem vi er i dag. Dette er ment som et evolusjonistisk "Mora di!"

Uansett kan de ikke vært de skarpeste knivene i skuffen. Hvem i alle dager er det som følger etter isbreen når den begynner å trekke seg tilbake? Vanlige mennesker vil i så fall feire at istiden er over, og begynne å dyrke druer og oppdage gjæringsprosesser. Men ikke pre-nordmannen. Han følger isbreen, mest av gammel vane antakelig, og skryter av de tærne han har fryst av etterpå. Et grusomt folkeferd. Fy faen.

Arr-Arr-ARrrrgggh

2006-01-17T12:08:00.000+01:00

For n-te gang har filmproduksjonen min blitt forsinket, denne gangen fordi hovedpersonene er sjuke og ikke klarer å komme seg opp av senga. Dette begynner å gå meg på nervene, kanskje ikke det var meningen at denne filmen skulle bli til? Nei, fuck det, de skal være med i filmen om de vil eller ikke ;)

Laster masse sint musikk inn på iPoden min og stikker på Blindern for å lese. Det begynner å bli på tide.

Hold av dagen

2006-01-17T10:28:00.000+01:00

Cobra Kai spiller neste uke hele tre konserter. Først ut er Studrock tirsdag 24. januar på Studentersamfunnet Bislett. Cobra Kai spiller først, allerede kl. 9 så det lønner seg å være tidlig ute. Deretter har vi fredag og lørdag på Blue Monk sammen med bandet Hiawatha. Vet ikke helt når det starter og det er fortsatt ikke avklart om det er noen inngangspenger til denne konserten. Uansett, det kommer til å bli hei-dundrane! Vi sees der!

Mötörsykkeldagbøkene

2006-01-08T23:02:00.000+01:00

Det siste døgnet har jeg sittet gjennom tre filmer. Jeg dro på kino i går for å slippe å forholde meg til mennesker og deres problemer, og endte opp med å se den irakiske filmen Skilpadder kan fly (som var helt ok), og David Cronenbergs A History of Violence. Men den filmen jeg vil skrive noen ord om er Motorsykkeldagbøkene, som jeg nettopp har sett på DVD.

Først av alt, ikke et vondt ord, hverken om Che Guevara eller backpacking i Sør-Amerika.
Filmen har massevis av vakre bilder av steder rundt omkring i Argentina, Chile og Peru. Men kan man ikke finne like fine bilder i en vanlig turistguide for området. Jo, det kan man. Som reklamefilm for "opplevelsesferier" har filmen sikkert funka kjempebra, men som film syns jeg den er veldig, veldig dårlig.

Nå vet jeg at det er en hel del mennesker som er veldig uenig med meg på akkurat dette, og man er vel kanskje bare nødt til å innfinne seg med at forskjellige folk liker forskjellige ting. Men film med voiceover har aldri vært min greie, og særlig når det som blir sagt høres ut som det leses opp fra en Margit Sandemo-roman. Jeg aner ikke om denne dagboken som det leses opp fra er fiktiv, eller om Che Guevara faktisk skrev disse tingene, men hvis han gjorde det, er det kanskje like greit at det var revolusjonær folk hero han ble, og ikke forfatter. Makan til møl.

Det er en hårfin grense mellom stilen i Motorsykkeldagbøkene og i den norske kalkunklassikeren Dis. Man kan si mye om Aune Sand og Siv Stubsveens skuespiller-prestasjoner, om meningsløse bilder, og så videre. Det de to filmene derimot har til felles er en tårnende og abnorm pompøsitet i alt de ønsker å formidle. Mens Dis stort sett ikke formidler noe som helst, men bruker masser av ord på det, er fortellingen i Motorsykkeldagbøkene banalt enkel. Ung mann reiser rundt og oppdager sider ved seg selv som han ikke ante var der.

Det er det hele. Resten av filmen er bare fløff. Ingenting som skjer har noen særlig betydning for den videre handlingen, det er ingen røde tråder bortsett fra unge Guevaras utvikling fra relativt engasjert medisinerstudent til veldig engasjert. Filmen kunne rett og slett hatt godt av å spisses litt, kunne man ikke av kunstneriske årsaker gjort Che i begynnelsen av filmen til et arrogant overklassesvin, og Che på slutten til en ung mannlig Mor Theresa? Det ville ihvertfall funka bedre enn det gjorde sånn filmen er, med en miniskul utvikling, og ord ord ord ord ord.

Sorry Walter Salles, jeg likte ikke denne her i det hele tatt. Får sjekke ut Dark Water, men den er vel kanskje gått av på kino.

Nananananananana-Narnia

2006-01-03T11:20:00.000+01:00

Når jeg fant ut at det var Disney som satt med penga i dette prosjektet ble jeg veldig skeptisk. Etter å ha sett filmen er jeg om mulig enda litt mer skuffet. Skal prøve å ikke spoile filmen for dem av dere som har lyst til å se den.

Teknisk sett er filmen slett ikke verst, men det er jo stort sett en budsjettsak. Det interessante er hvor dårlig data-animasjonen blir når man kommer nært innpå. De store slagscenene fungerer helt flott, men i dialogsekvenser, der man kommer ganske nært CG-karakterer som Aslan og Beaver (morsomste navn ever), ser de rett og slett ikke bra ut. Jeg tipper at dette er en kinosykdom, og at de kommer til å se mye bedre ut på DVD i TV-skjerm-størrelse, men det gjør meg bare litt trist når man kan tillate seg dårlige kinobilder hvis man har råd til å lage gode.

Denne filmens problem er ikke teknikken, og egentlig heller ikke storyen, som jo en kjent og etablert. Sånn jeg ser det har filmen to store problemer: dårlig manus og veldig trist fortellerstil.

Manus først. Man kan si hva man vil om å adaptere bøker til film, om hvordan mediene henvender seg til helt forskjellige deler av hjernen og hvordan det er umulig å oppnå samme magiske kraft med ord (for filmfantaster) eller bilder (for litterater) enn vice versa. Det er nå så. Og man kan si hva man vil om CS Lewis' bøker om Narnia, og særlig den første (kronologisk, han skrev senere en bok som finner sted før denne), som mangler beskrivelser av mange ting som er viktige å ha med, rett og slett fordi "Det var så fantastisk at det er vanskelig å beskrive med ord, man måtte nesten ha vært der..." (med andre ord, Lewis manglet enten evne til å beskrive det, eller fantasien til å finne det på, og overlot det til barna). Som alle sikkert skjønner er ikke dette min favorittbok, men det har lite med de problemene filmen sliter med på manus-sida.

Manuset er rett og slett ikke bra. Jeg skjønner at dette er en barnefilm, men noe av det som gjør en god barnefilm er at man kjenner sitt publikum. I en film som denne, som jeg mener henvender seg vel så mye til et publikum som faktisk har vokst opp med bøkene, er man nødt til å gjøre filmen morsom også for de voksne. Man behøver ikke å slenge inn masse groviser eller blodsprut i hver slagscene, men man i det minste legge inn en eller to vitser som går over hodet på de minste, men som de voksne også kan ha glede av. Andrew Adamson (og Disney, tipper jeg) har valgt å skrive dialog av den sorten der de minste barna har rett hele tida, og hvor søte barn leverer søte, blaute one-linere ustanselig. Legg til tårer, tårer, tårer, og så har man manuset til Løven Heksa og klesskapet.

Det samme gjelder fortellerstilen. Adamson har lagt seg på en linje hvor man sitter igjen med følelsen at produksjonen ikke har vært morsom, men et pliktløp. Her er det ingen moro, ikke noe selvironi eller noe "glimt i øyet". Når det er alvorlig, er det tvers igjennom alvorlig. Når det skal være "fint" er det sukkersøtt til de grader. Filmen mangler rett og slett magi.

Jeg har ikke tenkt å gi terningkast, men gidder absolutt ikke anbefale at folk ser denne på kino. Lei den på DVD, eller lur noen du kjenner til å gjøre det, så du får sett den gratis. Den er ikke verdt leieprisen engang.

Åja, så var det dagens fremmedord, det hadde jeg helt glemt.

Ellinor sevalsonistisk.

Karaoke-hælvete

2006-01-02T09:32:00.000+01:00

Fy søren for en crazy nyttårsaften. Det er vel og bra med karaoke, men jeg klarer aldri å begrense meg når jeg først har vært oppe en gang. Neste gang jeg begynner å snakke om det, håper jeg noen stopper meg.
Tydeligvis blir jeg litt femi når jeg går opp på en scene, greit å huske på.
Christina og Mathias var flinke da, selv om de måtte dele mikrofon, fordi "noen" var opptatt med den andre.

Uansett, takk til alle for en herlig kveld. Ett år til neste gang.

Minner fra jula

2005-12-28T14:09:00.000+01:00

Når jeg våknet opp etter Tante Trines årlige fiskesuppe og familie-get together, hadde jeg disse tegningene i lommen. Det første bildet viser min onkel Petter, som konsentrerer seg om noe.

Stian, med litt stor kjeve, og litt lang hockey-sveis.

Stoian drikker en drink, hvis ikke jeg husker feil, hovedsaklig sprite, med en dæsj av en merkelig rød kokoslikør som het KonTiki.

Dette var noe av det morsomste jeg opplevde denne jula.

Forberedt på alt? Hehe, neppe!

2005-12-22T11:42:00.000+01:00

Så jeg trodde jeg var klar til å filme igår. Hadde pakket ned kamera og alt det kunne tenkes at jeg kom til å trenge. Hadde en avtale om å møte de jeg skal filme kl. 11 på Grorud senter, der de jobber. Jeg skulle ringe litt før, for å være sikre på at de var i rute. Før jeg dro opp, ville jeg gjerne ta en kaffe med kameramann Are for å snakke litt om bilder, plan for dagen, og så videre. Ringte han i 9-tiden, og vi møttes kl 10 på Evita på Grønland.

Selve bizniz-delen av møtet var kjapt over. Jeg vet ikke om det betyr at Are er kjapp til å plukke opp ideer, eller om bare prosjektet mitt er dårlig gjennomtenkt, men uansett satt vi en god stund og prata dritt om King Kong og sånn. Jeg ringte 1030, men det var ingen som tok den. Ok, tenkte jeg. De har sikkert forsovet seg eller noe. Prøvde igjen et kvarter senere, men da var telefonen "slått av eller befinner seg i et område uten dekning".

En kaffe og noen mislykkede forsøk senere, bestemte vi oss 1130 for å reise oppover mot Grorud senter. Mobilen er sikkert tom for batteri, eller noe, fant vi ut. Om de ikke er der allerede når vi kommer opp, er de der sikkert snart.

1200: Grorud senter. Vi står utenfor og fryser og tar en røyk. Vi har allerede gått gjennom hele senteret en gang, og vurderer å gjøre det igjen. Eller skal vi sette oss på kantina og ta en kaffe? Vi prøver å finne de siste julegavene på Grorud senter, men det er virkelig ikke mulig å finne noe fint der. Vi setter oss og drikker kaffe, og snakker om kjøpesentre og hvordan det er der på dagtid, mens alle de "normale" er på jobb. Vi sitter sånn at vi kan se ut av vinduet på den plassen der de to vi venter på pleier å stå og selge =Oslo, men de dukker ikke opp.

1300: Hva skjera? Skal vi bare ta noen stills av selve senteret? Prøve å få noen stemningsbilder, noe julegreier eller noe? Vi er sultne, men ingenting i kantina frister, så vi kjøper noen baguetter på ICA og setter oss på verdens tristeste benk med utsikt over spilleautomatene. Et lite barn klemmer seg nesten fast i døra, men Ares lynraske reflekser redder dagen. Pappaen står og spiller på automat. Vi snakker om spilleautomater og hentehår.

Til slutt, litt over to, bestemmer vi oss for at de ikke kommer til å dukke opp. Vi drar til byen for å snakke med noen på =Oslo-kontoret. Kanskje noen vet hvor de er. Telefonen har vært skrudd av hele dagen.

En hyggelig fyr på =Oslo informerer oss om at jula er en vanskelig tid for mange, og han har helt sikkert rett. Plutselig slår det meg: Etter en dag med filming har vi ikke bare ingenting på filmen, men vi har også to hovedpersoner mindre enn da vi startet.

Jeg trodde jeg hadde forberedt meg veldig godt til denne dagen. Men det viser seg at jeg tok helt feil. Og det som om mulig er enda bitrere er at min veileder sa til meg at dette kom til å skje, og at jeg ikke kunne satse alt på disse to menneskene, og at jeg måtte ha en plan B. Mens jeg, i min grenseløse arroganse, tenkte at, heh! hva vet hun, hun har vel ikke møtt dem, hun kjenner dem ikke sånn som jeg.

My bad. Driti ut. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Project failure.

Neida, nå skal jeg ut og prøve å finne ut hva som skjer, om de har trukket seg helt eller hva. Frykter det verste, håper på det beste, hehe.

Mandag biatch

2005-12-19T15:10:00.000+01:00

Ny uke, nye muligheter. Dette er uka da jeg begynner filmingen av min sagnomsuste dokumentarfilm, et prosjekt som fyller meg med stolthet og bunnløs, panisk angst. Idag lånte jeg bil og hentet kamera. Det er andre gangen jeg kjører etter at jeg fikk lappen, og for en skummel opplevelse det var. For den som ikke er i Oslo i dag, det har snødd hele dagen, virkelig lava ned, og jeg som har kjørt i snøvær bare en eneste gang før. Jaja, det gikk jo greit.

Hva annet står på plakaten?

Jo, kåringen av vinner av konkurransen er ferdig, og Flu Hartberg, prisen er i mailen til deg. Litt skuffa over at ikke flere prøvde seg på å svare, men jeg har vel ikke så mange lesere som jeg tror ;)

Denne helgen så jeg inn i fremtiden, og fant ut at den ikke ser så lys ut for meg og mine medstudenter. Jeg vil ikke nevne navn, men på lørdag møtte jeg en av mine tidligere forelesere utkledd som nisse på en klubb i Oslo. Det viser seg at jobben ved IMK ikke er fullt så lukrativ som de vil ha oss til å tro, og at for å spe på inntektene kan det være man er nødt til å fornedre seg i Oslos uteliv i helgene.

Det var veldig bisart altså.

Dagen før dagen før dagen...

2005-12-17T21:51:00.000+01:00

Fy søren for en merkelig juleshopping.

Har faktisk fått kjøpt en og annen ting, men ikke så mye som Jon. Begynte med å gå på Tronsmo, det beste stedet å kjøpe julegaver, herved anbefalt. Fant noen av easy-piecy-gavene der, og for en deilig start. Men etter den suksessen møtte jeg veggen. Jeg ringte Maren og vi gikk og spiste lunsj på Elm Street. Jeg vil herved anbefale Feiging-sandwich for andre liksom-vegetarianere der ute som spiser kylling "en gang i blant".

Møtte Jon og Mathias der og alle var veldig sure fordi det viser seg at Elm Street ikke lenger har skjenke-bevingling. Rett ut fra Elm Street dro Maren hjem, og det var helt greit, fordi jeg trenger fortsatt presanger til henne. Jon gikk i høygir og løste sine juleproblemer i løpet av få minutter. Etter noen butikker, og Jons overlegne gavekjøpeevner hadde møtt en topp, dro vi for å møte Mari. Noen gaver senere satt vi på Last Train uten evne hverken til å reise oss eller til å gå ut utenom for å ta en røyk. De sier man ikke skal blogge når man er pussa, men jeg tar en råsjans.

Nå er vi kjapt innom meg for å høre på litt musikk, ta et par røyk og drikke Cognac-tonic før vi tar veien videre ut i mørket. Fortsatt har ingen vunnet prisen av en deilig tegning fra paint, litt skuffa over oppmøtet til nå. Kan kanskje minne på at det er noe som heter "fremmedordbok" - altså en slags bok som inneholder fremmedord. Go For It, jeg trenger å bli kvitt denne prisen, og gir den herved til beste forslag hvis ingen gjetter rikig.

Elsk. Hat. Pul.

En uke igjen?! Arrrggg!!

2005-12-17T11:17:00.000+01:00

Fremmedord for dagen: "Enchiridion". Den som først gjetter hva ordet betyr vinner en tegning jeg har laget i paint på mail.

Nå skal jeg ut å kjøpe julegaver. Jeg gruer meg ekstremt. Må jo selvsagt utsette alt til siste lørdag før julaften. Men hvis noen er i samme knipa, og leser dette, og trenger en gave-kjøpe-partner, så er det bare å si fra. Jeg kommer til å loke meg ned til byen ganske snart.

Stavekontroll

2005-12-16T11:42:00.000+01:00

Hvis jeg noensinne ble multihandicappet og tvunget til å trekke meg tilbake fra alle sosiale og yrkesrettete sammenhenger, ville jeg laget en samling av verdens morsomste forslag fra Words stavekontroll. Nå er det ikke fullt så ille, men jeg kommer med én som jeg ihvertfall syns er morsom:

Narrasjonen - Nærrasjonen: Jeg leser denne med litt tjukk fræksta'-dialekt. Da er den morsom.

Da er jeg offisielt ferdig med alt annet enn utskrift og levering. For en uhyggelig deilig følelse.

I spilleren:
OK Go - Oh No (Takk Christina for den)

Ferdig-het?

2005-12-16T10:52:00.000+01:00

En snikende følelse sprer seg gjennom kroppen.

Etter dager med fram og tilbake, skriving, redigering, korrektur, korrektur, korrektur. Tror jeg er ferdig med dette svinet. Bildene er på plass, layouten er fin, teksten er så bra som den noensinne vil bli. Det siste jeg gjorde var å fjerne sidetallet fra forsiden. Alt som gjenstår er å brenne CDer og skrive ut. Og levere.

Ay-ay.

Den siste geek

2005-12-15T17:02:00.000+01:00

Nå er jeg faktisk den siste på lesesalen på IMK. Tror dette må være første gang.

Nå er det noen fordeler med dette, fordeler jeg ikke var klar over før. For det første kan jeg høre på musikk så høyt jeg bare vil. Jeg er en av de som ikke klarer å skrive handlelister uten musikk en gang, så for meg, som har sittet og tyvlyttet kjempelavt på musikk hele uka er dette himmelen. Dessuten kan jeg spise Kinderegg og knitre med sølvpapiret så mye jeg bare orker. Og det er akkurat det jeg gjør nå.

Men det jeg mangler er noen jeg kan spørre om ting som: "Går det an å skrive 'låta' i en akademisk oppgave, eller bør jeg heller skrive 'låten'?" eller "Heter det 'i tilfellet' eller 'i tilfelle'?"

Takk for Kinderegg, Maren, det kom veldig godt med.

Inni var det en slags svart, smurfete tone-mann, som jeg nå skal bygge sammen, før jeg leser ferdig oppgaven, lagrer og går hjem for å redigere bilder.

I spilleren:
Pixies - Trompe le Monde

Første heite bilder fra Cobra Kai-video!!

2005-12-15T15:22:00.000+01:00

Jepp jepp, dette er de første bildene fra videoen til "Come On", som kommer til nyåret.. spenstige saker.

Det ante meg...

2005-12-15T12:48:00.000+01:00

http://www.glennbeck.com/news/06062002.shtml

hehe ;)

Day of the Dongery!

2005-12-15T10:38:00.000+01:00

Fremmedord for dagen: Dongery

I dag er det siste grusomme innspurt for oppgaven min. Nettopp kommet meg på lesesalen etter litt kaffe og sigg med Ole Morten på plassen utenfor instituttet mitt. Men jeg tror det kommer til å gå greit, trenger bare å rydde litt opp i teksten og finne noen fi-ine bilder jeg kan putte inn for å få oppgaven til å se glossy og nais ut.

Og så er det jo Krampoteque på Blå i kveld, og selv om jeg ikke kan drikke meg dritings, vil du nok se meg med en halvliter i hånda hvis du møter opp. Og det regner jeg med at alle gjør, det blir en herlig kveld med en lenge etterlengtet ASTMA-konsert.

På spilleren akkurat nå:
Xui Xui - Fabulous Muscles

Litt av hvert

2005-12-14T21:14:00.000+01:00

Ok.

Skjønner at noen har tolket denne siden som en slags digital fremmedordbok, med forklaringer av ord med eksempel på hvordan ordet brukes i en setning. Isåfall må jeg skuffe alle og enhver (ikke minst meg selv) med at ordet "obesitet" ikke finnes i noen norsk ordbok, det være seg bokmål, nynorsk eller fremmed. Når det er sagt, syns jeg herved vi skal innlemme det i det norske språk og bruke det i tide og utide. På engelsk betyr ordet noe sånn som "abnorm fedme".

Til du som begynte med BMI: det tok litt tid før jeg skjønte hva du mente, men selv etter å ha skjønt at BMI = Body Mass Index = et mer eller mindre forståelig mål for fedme er jeg fortsatt uklar på hvordan jeg føler det til BMI som er mindre enn 30. Skjønner nemlig ikke hva tallet betyr.

Men ellers syns jeg folk skal få lov å være så feite de vil ;)

I morgen blir en ny sjans til å finne et ord for dagen, får prøve å finne noe som faktisk står i ordboka denne gangen da.

Willkommen

2005-12-14T14:38:00.000+01:00

Jeg sitter akkurat nå og skriver på en oppgave som skal leveres om to dager, og ble overveldet av en grusom synkende følelse av akademisk avmakt. Det eneste jeg kunne gjøre for å minske smertene var å finne noe annet som kunne fylle tiden min.

Derfor eksisterer denne bloggen.

Musikk akkurat nå:
(Shuffle i iTunes)
Cobra Kai - Job on the Side

Fremmedord for dagen

2005-12-14T13:52:00.000+01:00

"Obesitet"