Refusert! Jaja...

La meg med en gang avkrefte ryktene! Jeg har ikke fått jobb i Aftenposten, men på lørdag hadde jeg et innlegg på kultursidene deres. På torsdag fikk jeg et slags svar av Per Haddal, en innlegg som av uviss grunn ikke ligger ute på nett. Så dem som har papirutgaven, får grave i haugen på kjøkkenet og finn kulturdelen fra 10. april.

Jeg syns vel Haddal valgte å tolke mitt innlegg i verste betydning, så jeg skrev et svar for å prøve å oppklare noen misforståelser. Det kom i retur etter noen timer, med beskjed om at det var for "spissfindig" for å trykkes, hva nå det måtte innebære. Men det er jo uansett skevet, så da slenger jeg det ut her. Enjoy:

O'Bloksberg

Morten Kristensen, skribent

«Skal vi bare la debatten gå til Bloksberg?», spør Per Haddal retorisk i torsdagens filmkommentar. La oss for all del ikke gjøre det. Haddal er oppgitt over at ordskiftet etter åpningen av det nye Filminstituttet i store trekk har delt seg i to leire. Insisterer han på å se bort fra all nyansering i de foregående innleggene, er det ingen overraskelse at han blir skuffet.

I mitt innlegg 5. april hevdet jeg at film er underholdning, og det står jeg for. Haddal vil gjerne gjøre et børs og katedral-poeng, og det er greit nok. Men for å gjøre meg til børssiden av ligningen, velger han å tolke meg dithen at jeg mener film bare er underholdning, en holdning jeg ikke kjenner meg igjen i. Det at noe er underholdende, utelukker på ingen måte at det også kan være kunstnerisk (eller for den saks skyld, håpløst pretensiøst). Det er det samme om vi snakker film, bøker, teater, fjernsyn eller tegneserier. Eller bildekunst, for den saks skyld.

Film er fantasier som i større eller mindre grad lykkes i å suge sitt pubikum ut av den virkelige verden og inn i filmens univers. Jeg nekter å tro ikke vi kommer noe nærmere en norsk Bergman ved å gi enhver nyutdannet filmstudent med et videokamera et par-tre millioner kroner og frie kunstneriske tøyler. Film er et håndverk som læres og utvikles over tid. Prøving og feiling er en viktig del av det, det samme gjelder livserfaring.

Jeg er glad for at filmstøtten er større enn noensinne, og ideelt sett forvaltes disse pengene på en klok måte. De siste årene har det blitt laget mange gode norske filmer, uansett om man vil regne det i kroner og øre eller kunstnerisk prestasjon. Norske filmskapere har fått øynene opp for sjangerfilm, noe som blant annet har resultert i noen ganske gode grøssere, komedier og ungdomsfilmer.

Gitt at flinke filmskapere følges opp, vil ikke jeg være den som nekter for at vi en dag kan få vår egen Bergman. Talent og kunstnerisk visjon er viktig, men selv geniale filmkunstnere må leve.