Det finnes etterhvert en god håndfull skandinaviske samproduksjoner av typen viking/middelalder-storfilm. Greit nok, det skyldes vel delvis et tenkt kollektivt selvbilde, delvis brandingen av Skandinavia som en slags viking-themepark. Filmene kommer imidlertid såpass sporadisk at man godt kan tillate seg å synke ned i hypen.
Denne vinteren står den kvasi-historiske fortellingen om Arn for tur. Arn er en svensk tempelridder med taktisk genialitet, en medfødt sverdarm og en fortid. Ikke akkurat eksperimentelt, dette her. Filmen, som er den første av to, er basert på Jan Guillous romaner.
Arn lider av det klassiske problemet med adaptasjon fra bok til film - avgrensning!
Regissør Peter Flinth og manusforfatter Hans Gunnarsson har bestemt seg for å prøve å skvise omtrent 900 sider med karakterer og relasjoner inn i en film på drøye to timer. Problemet er at filmen, istedenfor å balansere mellom action og karakterer, relasjoner og intrige, ganske uelegant snubler seg gjennom handlingen uten noensinne å dvele ved noe som kunne fange publikums interesse. Joda, vi forstår jo at Arn og Cecilia er forelsket, det poenget hamres inn i slowmotion etter slowmotion. Men utover det vet vi lite om deres forhold. Det samme gjelder alle filmens forhold. Hvem disse karakterene er, er heller ikke alltid godt å si, utover helt grunnleggende trekk som familieforhold. De er som helstørrelses pappfigurer, kjedelige, tørre, flate.
Dette er ting man gjerne godtar i denne typen filmer. Men det forutsetter at filmen prioriterer episke slagscener, action og drivende spenning. Arn feiler dessverre også på actionsiden. For all del, håndverksmessig sett holder alt mål. Men actionsekvensene er nedprioritert fordi Flinth og Gunnarsson kvier seg for å kutte i handlingen. Adaptasjon fra bok til film forutsetter prioriteringer. I dette tilfellet kunne man valgt å lage en karakterdrevet eller en actiondrevet film. Resultatet av ubesluttsomheten er en film som faller mellom to stoler.
Arn etterlater deg med en følelse av fullstendig likegyldighet.
Musikk: The Roots - Phrenology
lørdag, desember 29, 2007
mandag, mai 21, 2007
Hjælp! Gi meg en jobb!
Når jeg nå går inn i uke 21, er det med en viss skrekkblandet fryd. Fredag er siste dag som NFI-slave. Dette er forsåvidt en god ting, siden jeg er SÅ langt unna å klikke fullstendig i denne jobben. Arbeidsplassen for sin del er fin, den, men jeg må si jeg føler meg ganske overkvalifisert til den jobben de har satt med i.
Med feiringen av min nyvunne frihet, må jeg likevel innrømme at jeg er litt bekymret for hva det skal bli av meg. I snart et halvt år har jeg søkt mer eller mindre regelmessig på haugevis av jobber, gode som dårlige, og hittil har jeg blitt innkalt til totalt tre intervjuer. Jeg har ikke lenger oversikten, men jeg vil anta at omtrent en fjerdedel av søknadene aldri besvares engang.
Jeg vet at det er andre der ute som har det som meg. "Godt arbeidsmarked" my ass! Joda, det er nok et bedre arbeidsmarked enn si på begynnelsen av 30-tallet, men samtidig er det hauger av søkere der ute. Når man, som meg, i tillegg har en temmelig vag og diffus utdanning, og lite dokumenterbar kvalifikasjon, er markedet temmelig lukket. Klart man alltids kan krype til korset og begynne med telefonsalg, men til hvilken pris. Hvor mye er selvrespekten og sjela di verdt?
Uansett, hvis noen kommer over en god jobb for en medieviter slash tekstforfatter slash musiker slash journalist slash informasjonsmedarbeider slash videoredigerer slash oversetter slash faktasjekker slash slash slash... send meg en linje!
... Oh, og jeg er en positiv, løsningsorientert og morsom medarbeider, med en mørk, mystisk telefonstemme og et velassortert, presist språk.
Bah!
Med feiringen av min nyvunne frihet, må jeg likevel innrømme at jeg er litt bekymret for hva det skal bli av meg. I snart et halvt år har jeg søkt mer eller mindre regelmessig på haugevis av jobber, gode som dårlige, og hittil har jeg blitt innkalt til totalt tre intervjuer. Jeg har ikke lenger oversikten, men jeg vil anta at omtrent en fjerdedel av søknadene aldri besvares engang.
Jeg vet at det er andre der ute som har det som meg. "Godt arbeidsmarked" my ass! Joda, det er nok et bedre arbeidsmarked enn si på begynnelsen av 30-tallet, men samtidig er det hauger av søkere der ute. Når man, som meg, i tillegg har en temmelig vag og diffus utdanning, og lite dokumenterbar kvalifikasjon, er markedet temmelig lukket. Klart man alltids kan krype til korset og begynne med telefonsalg, men til hvilken pris. Hvor mye er selvrespekten og sjela di verdt?
Uansett, hvis noen kommer over en god jobb for en medieviter slash tekstforfatter slash musiker slash journalist slash informasjonsmedarbeider slash videoredigerer slash oversetter slash faktasjekker slash slash slash... send meg en linje!
... Oh, og jeg er en positiv, løsningsorientert og morsom medarbeider, med en mørk, mystisk telefonstemme og et velassortert, presist språk.
Bah!
torsdag, april 19, 2007
Jøsses! Også tarot da gitt...
You are The Devil
Materiality. Material Force. Material temptation; sometimes obsession
The Devil is often a great card for business success; hard work and ambition.
Perhaps the most misunderstood of all the major arcana, the Devil is not really "Satan" at all, but Pan the half-goat nature god and/or Dionysius. These are gods of pleasure and abandon, of wild behavior and unbridled desires. This is a card about ambitions; it is also synonymous with temptation and addiction. On the flip side, however, the card can be a warning to someone who is too restrained, someone who never allows themselves to get passionate or messy or wild - or ambitious. This, too, is a form of enslavement. As a person, the Devil can stand for a man of money or erotic power, aggressive, controlling, or just persuasive. This is not to say a bad man, but certainly a powerful man who is hard to resist. The important thing is to remember that any chain is freely worn. In most cases, you are enslaved only because you allow it.
What Tarot Card are You?
Take the Test to Find Out.
Kong Zogu
I det siste har jeg lest masse Tintin-album, og gleden var derfor stor da jeg snublet over en wiki-artikkel om en eksilert europeisk konge som visstnok skal ha stått modell for Muskar XII fra albumet "Kong Ottokars scepter". Kong Zogus historie er så full av klisjeer og stereotyper at det mest virker som en dårlig kioskroman. Den har også akkurat den rette tidskoloritten. Jeg syns det er helt fantastisk, og et endelig bevis for at verden var bedre før. Det er en lang artikkel, og mye kan skummes, men innimellom er det gullkorn:
http://en.wikipedia.org/wiki/King_Zogu
Jeg vet ihvertfall hva jeg vil skal stå på gravsteinen min når jeg dør (selv om det neppe er det det blir):
A reader of Shakespeare and a fine fighting man
http://en.wikipedia.org/wiki/King_Zogu
Jeg vet ihvertfall hva jeg vil skal stå på gravsteinen min når jeg dør (selv om det neppe er det det blir):
A reader of Shakespeare and a fine fighting man
mandag, april 16, 2007
Huh!
Lang historie kort: jeg skulle finne ut hva som ligger i begrepet "tørrpotet". Er det en egen art? Er det en tørket eller på andre måter prosessert vare? (Jepp, dette er sånt jeg gjør hele dagen. Det er jobben min.)
Når wiki ikke gir noen gode resultater er google neste. "Tørrpotet" gir ingen resultater, men da jeg for ordens skyld søkte på "tørrpoteter" fikk jeg en overraskelse. Har ikke sjekket ut siden. Noen som har lyst til å gjøre det og forsikre meg om at det er internett, og ikke verden, det er noe galt med?
Når wiki ikke gir noen gode resultater er google neste. "Tørrpotet" gir ingen resultater, men da jeg for ordens skyld søkte på "tørrpoteter" fikk jeg en overraskelse. Har ikke sjekket ut siden. Noen som har lyst til å gjøre det og forsikre meg om at det er internett, og ikke verden, det er noe galt med?
torsdag, april 12, 2007
Posttraumatisk stresslidelse
(... eller PTSD, om du vil)
En uke før påske ble Filmmeldingen sluppet av Kulturdepartementet og hele Norges Trond Giske. Man kan si mye om den, men for filmarkivet kom den litt som en bombe. Motsatt av hva et panel av eksperter hadde rådet departementet til, valgte de nemlig å flytte all bevaring og restaurering av film til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Distriktspolitikk altså...
Hvor smart det er får være noen andres sak å bedømme. *Host host* luftfartsverket *host* medietilsynet..*host*
På et øyeblikk stod alle mine kollegaer i fare for å miste jobben. Det vil si, de vil jo selvsagt ha mulighet til å søke i Mo, men jeg har skjønt at det ikke er så mange som har lyst til å bo i den verdens navle Mo er. Nå som det har gått noen uker merker jeg at realitetene begynner å gå opp for folk. Tynnslitte nerver, aggressive utbrudd.. Jeg har fortsatt ikke sett noen tårer, men jeg regner med at de kommer. Tidligere idag snublet jeg inn i en samtale som tilsynelatende var hyggelig og konstruktiv, men der den ene parten plutselig reiste seg og gikk i sinne, mens han ønsket den andre en god tur til Mo.
Jeg merker uansett jeg er glad for at denne jobben ikke er fast, men ferdig om seks ukers tid. Jeg tror det neste året kommer til å bli en prøvelse for dem som jobber her og som hadde innstilt seg på å leve livet sitt i Oslo. Som stort sett gjelder alle.
En uke før påske ble Filmmeldingen sluppet av Kulturdepartementet og hele Norges Trond Giske. Man kan si mye om den, men for filmarkivet kom den litt som en bombe. Motsatt av hva et panel av eksperter hadde rådet departementet til, valgte de nemlig å flytte all bevaring og restaurering av film til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Distriktspolitikk altså...
Hvor smart det er får være noen andres sak å bedømme. *Host host* luftfartsverket *host* medietilsynet..*host*
På et øyeblikk stod alle mine kollegaer i fare for å miste jobben. Det vil si, de vil jo selvsagt ha mulighet til å søke i Mo, men jeg har skjønt at det ikke er så mange som har lyst til å bo i den verdens navle Mo er. Nå som det har gått noen uker merker jeg at realitetene begynner å gå opp for folk. Tynnslitte nerver, aggressive utbrudd.. Jeg har fortsatt ikke sett noen tårer, men jeg regner med at de kommer. Tidligere idag snublet jeg inn i en samtale som tilsynelatende var hyggelig og konstruktiv, men der den ene parten plutselig reiste seg og gikk i sinne, mens han ønsket den andre en god tur til Mo.
Jeg merker uansett jeg er glad for at denne jobben ikke er fast, men ferdig om seks ukers tid. Jeg tror det neste året kommer til å bli en prøvelse for dem som jobber her og som hadde innstilt seg på å leve livet sitt i Oslo. Som stort sett gjelder alle.
onsdag, april 04, 2007
Hundedager på Filminstituttet
Når jeg fant ut at jeg måtte jobbe påske, hadde jeg regnet med at det kom til å bli en ganske ensom halv uke, med litt jobb, litt tull og tøys, og kanskje høy musikk på kontoret. Jeg hadde til og med lastet over en Kris Kristoffersen-plate på iPoden min i full beredskap for sår country. Men da jeg kom på mandag hadde hunden Chet flyttet inn på kontoret mitt.
Jeg er vanligvis ingen stor hundeelsker, men jeg er smart nok til å forstå at det er bedre å være venn enn fiende med våre glefsende firbeinte venner. Derfor innledet jeg allerede mandag morgen et lite kaste-hente-vennskap med hunden Chet. Nå lurer jeg på om jeg har tatt vennskapet med Chet litt for langt, ettersom han har begynt å klynke hver gang jeg går ut for å ta en røyk, til tross for at jeg tråkket på poten hans igår ettermiddag.
Det eneste som egentlig plager meg med kennel-kontorlivet er at hunden ikke er i stand til å holde seg i ro i lengre perioder. Derfor har vi sett oss nødt til å lukke døren, sånn at han ikke skal springe rundt i gangene og skremme rengjøringspersonalet. To voksne menn og en hund innesperret i et 3x4 m rom blir litt i klammeste laget, og jeg merker nå at jeg er ganske utålmodig etter påskeferien, som ligger en drøy time fram i tid. Aller helst har jeg lyst til å ligge under dyna og drikke eggelikør hele påsken, men skal nok se at jeg kommer krypende og blunkende ut i sola allikevel.
Live long and prosper. Glad påsk!
Jeg er vanligvis ingen stor hundeelsker, men jeg er smart nok til å forstå at det er bedre å være venn enn fiende med våre glefsende firbeinte venner. Derfor innledet jeg allerede mandag morgen et lite kaste-hente-vennskap med hunden Chet. Nå lurer jeg på om jeg har tatt vennskapet med Chet litt for langt, ettersom han har begynt å klynke hver gang jeg går ut for å ta en røyk, til tross for at jeg tråkket på poten hans igår ettermiddag.
Det eneste som egentlig plager meg med kennel-kontorlivet er at hunden ikke er i stand til å holde seg i ro i lengre perioder. Derfor har vi sett oss nødt til å lukke døren, sånn at han ikke skal springe rundt i gangene og skremme rengjøringspersonalet. To voksne menn og en hund innesperret i et 3x4 m rom blir litt i klammeste laget, og jeg merker nå at jeg er ganske utålmodig etter påskeferien, som ligger en drøy time fram i tid. Aller helst har jeg lyst til å ligge under dyna og drikke eggelikør hele påsken, men skal nok se at jeg kommer krypende og blunkende ut i sola allikevel.
Live long and prosper. Glad påsk!
torsdag, mars 29, 2007
Får ikke mer moro enn man lager seg selv...
Aller først, litt mer om min nye jobb. Den går ut på å skrive små engelske tekster om filmer, de fleste dokumentariske og historiske. I noen tilfeller har jeg sett filmen, men oftere og oftere baserer jeg meg på tidligere norske beskrivelser. Til tross for hva du kanskje tror du vet om meg, er jeg i virkeligheten en perfeksjonist og en flisespikker, og jeg bruker derfor massevis av tid på faktasjekking og å finne korrekte engelske uttrykk for ting, særlig institusjoner og sånt. Ikke helt overraskende snubler jeg ofte over Sterke Meninger på internett.
Tenkte jeg skulle dele litt av gleden med alle dere som sitter og gjør "ordentlige" jobber, og derfor ikke kan kaste bort timesvis på å fordype dere i internettets fascinerende dynamikk.
Brunskjorte-paranoia
De siste ukene har jeg blitt overbevist om at paranoiaen på høyresiden av det politiske spekteret er langt sterkere enn den er på venstresiden. Jeg snubler langt oftere over høyrevridd konspirasjonsteori og paranoia enn venstrevridd, og ærlig talt, den er også mer underholdende lesning. Kanskje det har å gjøre med landet man bor i, ikke vet jeg.
Dette innlegget snublet jeg over da jeg prøvde å finne ut hva Sogn skole opprinnelig het da den åpnet (eller snarere, da de la ned grunnsteinen i 1961). Det er (som de aller fleste morsomme innlegg) skrevet i et åpent forum som tillater full anonymitet, og vår venn Asthor har tilsynelatende benyttet seg av full anonymitet:
http://forum.skadi.net/showpost.php?p=375649&postcount=2
Til tross for ekstremt hårete meninger, påståelighet og et temmelig lettvint forhold til skillet mellom fakta og mening, merket jeg at jeg fant innlegget fascinerende/skummelt særlig av to grunner.
Øverst til venstre har programmererne lagt inn en funksjon som viser skribentens "reputation". Jeg sjekket det ut, dette er noe andre brukere stemmer for, og grønn reputation er veldig, veldig bra. Det betyr (såvidt jeg forstår) at Asthor er en populær fyr på Skadi forum. Hmm...
Det andre er at når man leser innlegget synes det som han blir gradvis verre i engelsk. Jeg undres på hvorfor han i det hele tatt velger å skrive på engelsk når ingen andre har funnet saken interessant nok til engang å legge inn en kommentar...
Aller sist i innlegget sitt hevder Asthor skråsikkert at demonstrasjonen påfølgende lørdag kommer til å bli et terror-helvete. Med mitt korttidsminne kunne jeg ikke huske denne demonstrasjonen, men kjære gamle google kunne hjelpe meg også her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/spesial/article1221019.ece
Åh, paranoia - du er en brysk herskerinne!
Tenkte jeg skulle dele litt av gleden med alle dere som sitter og gjør "ordentlige" jobber, og derfor ikke kan kaste bort timesvis på å fordype dere i internettets fascinerende dynamikk.
Brunskjorte-paranoia
De siste ukene har jeg blitt overbevist om at paranoiaen på høyresiden av det politiske spekteret er langt sterkere enn den er på venstresiden. Jeg snubler langt oftere over høyrevridd konspirasjonsteori og paranoia enn venstrevridd, og ærlig talt, den er også mer underholdende lesning. Kanskje det har å gjøre med landet man bor i, ikke vet jeg.
Dette innlegget snublet jeg over da jeg prøvde å finne ut hva Sogn skole opprinnelig het da den åpnet (eller snarere, da de la ned grunnsteinen i 1961). Det er (som de aller fleste morsomme innlegg) skrevet i et åpent forum som tillater full anonymitet, og vår venn Asthor har tilsynelatende benyttet seg av full anonymitet:
http://forum.skadi.net/showpost.php?p=375649&postcount=2
Til tross for ekstremt hårete meninger, påståelighet og et temmelig lettvint forhold til skillet mellom fakta og mening, merket jeg at jeg fant innlegget fascinerende/skummelt særlig av to grunner.
Øverst til venstre har programmererne lagt inn en funksjon som viser skribentens "reputation". Jeg sjekket det ut, dette er noe andre brukere stemmer for, og grønn reputation er veldig, veldig bra. Det betyr (såvidt jeg forstår) at Asthor er en populær fyr på Skadi forum. Hmm...
Det andre er at når man leser innlegget synes det som han blir gradvis verre i engelsk. Jeg undres på hvorfor han i det hele tatt velger å skrive på engelsk når ingen andre har funnet saken interessant nok til engang å legge inn en kommentar...
Aller sist i innlegget sitt hevder Asthor skråsikkert at demonstrasjonen påfølgende lørdag kommer til å bli et terror-helvete. Med mitt korttidsminne kunne jeg ikke huske denne demonstrasjonen, men kjære gamle google kunne hjelpe meg også her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/spesial/article1221019.ece
Åh, paranoia - du er en brysk herskerinne!
fredag, mars 23, 2007
Fattigmanns Underskog
Så, jeg tok endelig imot en invitasjon til Facebook for å se hva den kan gjøre for meg. Foreløpig har jeg en merkelig ansamling av venner: stort sett folk jeg egentlig ikke kjenner så godt, og som jeg sjelden eller aldri har følt noe stort behov for å kontakte. Greit nok...
Men jeg spør meg, er Facelift bare en Underskog for dem som ikke er venner med de "kuule" og derfor ikke har fått noen invitasjon. Foreløpig har Jeg skal innrømme at jeg hadde 20-30 mildt underholdende minutter i starten, mest av alt med å juge på meg utdanning og opplevelser jeg egentlig ikke har. Men dette kunne jeg nesten like godt ha gjort med en blyant og en bunke blanke ark.
Når det er sagt, kanskje noen kommer til å begynne å lese bloggen min igjen. Det hadde jo vært rett så koselig. Jeg gir Faceless en uke...
... er jo uansett ikke så glad i Underskog heller...
Men jeg spør meg, er Facelift bare en Underskog for dem som ikke er venner med de "kuule" og derfor ikke har fått noen invitasjon. Foreløpig har Jeg skal innrømme at jeg hadde 20-30 mildt underholdende minutter i starten, mest av alt med å juge på meg utdanning og opplevelser jeg egentlig ikke har. Men dette kunne jeg nesten like godt ha gjort med en blyant og en bunke blanke ark.
Når det er sagt, kanskje noen kommer til å begynne å lese bloggen min igjen. Det hadde jo vært rett så koselig. Jeg gir Faceless en uke...
... er jo uansett ikke så glad i Underskog heller...
torsdag, mars 22, 2007
Yo! De killa kontoen min!
Siden jeg ikke lenger er student, tok USIT idag livet av student-mail-kontoen min. Slutten på en æra...
...
Memories... pressed between the pages of my mind..
*Sukk*
...
Memories... pressed between the pages of my mind..
*Sukk*
tirsdag, mars 20, 2007
Gamle reklamefilmer
Jeg begynte å jobbe på filmarkivet i Oslo, hvor jeg skulle skrive små referater eller omtaler av diverse norske filmer. Det endelige målet var 500 stk, men for å få opp tittelantallet ble jeg gitt en liste på 140 gamle reklamefilmer fra 20- til 60-tallet. Mange av 50-tallsfilmene ligger ute på Filmarkivets websider, og kan bare anbefales på det varmeste. De er skide fede mand.
I dag har jeg ikke sett noen filmer, men konsentrert meg om 20- og 30-talls-reklamene. I utgangspunktet har jeg bare en tittel og en kort tekst å forholde meg til, og noen av dem er ganske kryptiske. Nesten alle er reklame enten for sigaretter, såpe eller en klesbutikk som het Magasin du Nord. Noen av titlene er fantastisk drømmende, og jeg slenger ut en topp ti-liste:
- Konduktørens drøm
- Teddy på biltur (reklame for Teddy cigaretter)
- Skjæbnen
- Hvad bringer han den sælsomme mann? Den store sultan på Karl Johan?
- Chefens cigaretter
- Pilso-pilso! (jepp jepp, reklame som viser italienske og amerikanske turister på fylla i Oslo)
- Vi sylter
- Chocolade-Bob : hvad Amerika mener om chocolade
- Blue Master : en harmoni
... og den aller aller beste til slutt:
- Manden som gjør hvad der falder ham ind
Wow. Tidsmaskin noen?
I dag har jeg ikke sett noen filmer, men konsentrert meg om 20- og 30-talls-reklamene. I utgangspunktet har jeg bare en tittel og en kort tekst å forholde meg til, og noen av dem er ganske kryptiske. Nesten alle er reklame enten for sigaretter, såpe eller en klesbutikk som het Magasin du Nord. Noen av titlene er fantastisk drømmende, og jeg slenger ut en topp ti-liste:
- Konduktørens drøm
- Teddy på biltur (reklame for Teddy cigaretter)
- Skjæbnen
- Hvad bringer han den sælsomme mann? Den store sultan på Karl Johan?
- Chefens cigaretter
- Pilso-pilso! (jepp jepp, reklame som viser italienske og amerikanske turister på fylla i Oslo)
- Vi sylter
- Chocolade-Bob : hvad Amerika mener om chocolade
- Blue Master : en harmoni
... og den aller aller beste til slutt:
- Manden som gjør hvad der falder ham ind
Wow. Tidsmaskin noen?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
