Posttraumatisk stresslidelse

(... eller PTSD, om du vil)

En uke før påske ble Filmmeldingen sluppet av Kulturdepartementet og hele Norges Trond Giske. Man kan si mye om den, men for filmarkivet kom den litt som en bombe. Motsatt av hva et panel av eksperter hadde rådet departementet til, valgte de nemlig å flytte all bevaring og restaurering av film til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Distriktspolitikk altså...
Hvor smart det er får være noen andres sak å bedømme. *Host host* luftfartsverket *host* medietilsynet..*host*

På et øyeblikk stod alle mine kollegaer i fare for å miste jobben. Det vil si, de vil jo selvsagt ha mulighet til å søke i Mo, men jeg har skjønt at det ikke er så mange som har lyst til å bo i den verdens navle Mo er. Nå som det har gått noen uker merker jeg at realitetene begynner å gå opp for folk. Tynnslitte nerver, aggressive utbrudd.. Jeg har fortsatt ikke sett noen tårer, men jeg regner med at de kommer. Tidligere idag snublet jeg inn i en samtale som tilsynelatende var hyggelig og konstruktiv, men der den ene parten plutselig reiste seg og gikk i sinne, mens han ønsket den andre en god tur til Mo.

Jeg merker uansett jeg er glad for at denne jobben ikke er fast, men ferdig om seks ukers tid. Jeg tror det neste året kommer til å bli en prøvelse for dem som jobber her og som hadde innstilt seg på å leve livet sitt i Oslo. Som stort sett gjelder alle.