Jøsses! Også tarot da gitt...

You are The Devil

Materiality. Material Force. Material temptation; sometimes obsession

The Devil is often a great card for business success; hard work and ambition.

Perhaps the most misunderstood of all the major arcana, the Devil is not really "Satan" at all, but Pan the half-goat nature god and/or Dionysius. These are gods of pleasure and abandon, of wild behavior and unbridled desires. This is a card about ambitions; it is also synonymous with temptation and addiction. On the flip side, however, the card can be a warning to someone who is too restrained, someone who never allows themselves to get passionate or messy or wild - or ambitious. This, too, is a form of enslavement. As a person, the Devil can stand for a man of money or erotic power, aggressive, controlling, or just persuasive. This is not to say a bad man, but certainly a powerful man who is hard to resist. The important thing is to remember that any chain is freely worn. In most cases, you are enslaved only because you allow it.

What Tarot Card are You?
Take the Test to Find Out.

Kong Zogu

I det siste har jeg lest masse Tintin-album, og gleden var derfor stor da jeg snublet over en wiki-artikkel om en eksilert europeisk konge som visstnok skal ha stått modell for Muskar XII fra albumet "Kong Ottokars scepter". Kong Zogus historie er så full av klisjeer og stereotyper at det mest virker som en dårlig kioskroman. Den har også akkurat den rette tidskoloritten. Jeg syns det er helt fantastisk, og et endelig bevis for at verden var bedre før. Det er en lang artikkel, og mye kan skummes, men innimellom er det gullkorn:

http://en.wikipedia.org/wiki/King_Zogu

Jeg vet ihvertfall hva jeg vil skal stå på gravsteinen min når jeg dør (selv om det neppe er det det blir):
A reader of Shakespeare and a fine fighting man

Huh!

Lang historie kort: jeg skulle finne ut hva som ligger i begrepet "tørrpotet". Er det en egen art? Er det en tørket eller på andre måter prosessert vare? (Jepp, dette er sånt jeg gjør hele dagen. Det er jobben min.)
Når wiki ikke gir noen gode resultater er google neste. "Tørrpotet" gir ingen resultater, men da jeg for ordens skyld søkte på "tørrpoteter" fikk jeg en overraskelse. Har ikke sjekket ut siden. Noen som har lyst til å gjøre det og forsikre meg om at det er internett, og ikke verden, det er noe galt med?

Posttraumatisk stresslidelse

(... eller PTSD, om du vil)

En uke før påske ble Filmmeldingen sluppet av Kulturdepartementet og hele Norges Trond Giske. Man kan si mye om den, men for filmarkivet kom den litt som en bombe. Motsatt av hva et panel av eksperter hadde rådet departementet til, valgte de nemlig å flytte all bevaring og restaurering av film til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Distriktspolitikk altså...
Hvor smart det er får være noen andres sak å bedømme. *Host host* luftfartsverket *host* medietilsynet..*host*

På et øyeblikk stod alle mine kollegaer i fare for å miste jobben. Det vil si, de vil jo selvsagt ha mulighet til å søke i Mo, men jeg har skjønt at det ikke er så mange som har lyst til å bo i den verdens navle Mo er. Nå som det har gått noen uker merker jeg at realitetene begynner å gå opp for folk. Tynnslitte nerver, aggressive utbrudd.. Jeg har fortsatt ikke sett noen tårer, men jeg regner med at de kommer. Tidligere idag snublet jeg inn i en samtale som tilsynelatende var hyggelig og konstruktiv, men der den ene parten plutselig reiste seg og gikk i sinne, mens han ønsket den andre en god tur til Mo.

Jeg merker uansett jeg er glad for at denne jobben ikke er fast, men ferdig om seks ukers tid. Jeg tror det neste året kommer til å bli en prøvelse for dem som jobber her og som hadde innstilt seg på å leve livet sitt i Oslo. Som stort sett gjelder alle.

Hundedager på Filminstituttet

Når jeg fant ut at jeg måtte jobbe påske, hadde jeg regnet med at det kom til å bli en ganske ensom halv uke, med litt jobb, litt tull og tøys, og kanskje høy musikk på kontoret. Jeg hadde til og med lastet over en Kris Kristoffersen-plate på iPoden min i full beredskap for sår country. Men da jeg kom på mandag hadde hunden Chet flyttet inn på kontoret mitt.

Jeg er vanligvis ingen stor hundeelsker, men jeg er smart nok til å forstå at det er bedre å være venn enn fiende med våre glefsende firbeinte venner. Derfor innledet jeg allerede mandag morgen et lite kaste-hente-vennskap med hunden Chet. Nå lurer jeg på om jeg har tatt vennskapet med Chet litt for langt, ettersom han har begynt å klynke hver gang jeg går ut for å ta en røyk, til tross for at jeg tråkket på poten hans igår ettermiddag.

Det eneste som egentlig plager meg med kennel-kontorlivet er at hunden ikke er i stand til å holde seg i ro i lengre perioder. Derfor har vi sett oss nødt til å lukke døren, sånn at han ikke skal springe rundt i gangene og skremme rengjøringspersonalet. To voksne menn og en hund innesperret i et 3x4 m rom blir litt i klammeste laget, og jeg merker nå at jeg er ganske utålmodig etter påskeferien, som ligger en drøy time fram i tid. Aller helst har jeg lyst til å ligge under dyna og drikke eggelikør hele påsken, men skal nok se at jeg kommer krypende og blunkende ut i sola allikevel.

Live long and prosper. Glad påsk!