Hvert år på denne tiden av året har jeg en gjentagende irrasjonell frykt for å få en istapp i hodet. Hvis jeg trodde på sånne ting, er jeg temmelig sikker på at jeg ville tatt dette som et tegn på at det er den måten jeg en dag kommer til å dø på. Nå er det selvsagt flaks at jeg ikke tror på det, men stress at jeg må gå rundt med en panisk frykt hele dagen.
Disse jævlene her fant jeg på et hus like nedenfor der jeg bor (beklager litt mørke bilder, det er vinter):
Legg merke til at denne rekker nesten halvveis ned husveggen. Om man får den i hodet, så kommer den til å gå gjennom hele kroppen og ned i bakken, og fremdeles stikke en halv meter opp fra hodet ditt.
Au.
Fremmedord for dagen: glaciofobi
Legg merke til at denne rekker nesten halvveis ned husveggen. Om man får den i hodet, så kommer den til å gå gjennom hele kroppen og ned i bakken, og fremdeles stikke en halv meter opp fra hodet ditt.
3 kommentarer:
Glaciofobi = Frykten for iskrem, en person som har ekstrem frykt for iskremen og dens kone...
Men det å få en istapp gjennom hodet må da være en mye bedre og verdigere død enn å bli påkjørt av en illsint og stresset Oslo bilist, så hold deg på fortauet. Det er jo sikret! Har du ikke sett de tynne pinnene som de har lent mot veggen? Da er det jo ingen fare.
Eller dvs. hvis du ikke trodde som jeg at pinnene var satt opp for å sikre husveggene fra å rase, trodde en stund at hele Oslo holdt på å rase sammen.
Hehe, jeg har tenkt tanken jeg også. Som om Oslo bare er bygget opp i et Hollywood-studio og hele livet her bare er en illusjon.
jeg deler din frykt! og den har egentlig ikke blitt mindre nå... Forresten frykter jeg sykkelbud mer enn bilister i Oslos gater på denne tiden av året... Og i tillegg er jeg kanske sikker på at det å kjøre i tights på en liten pinne i minus 7 er sikreste vei til sterilitet...
Legg inn en kommentar